I dag er det forbudt å snakke om morsmelkerstatning på barselavdelingen, eller veilede i flasking. Det kan vel ikke være å jobbe med å informere de nybakte kvinnene?
Jeg har jobbet tre år som meieri, for to barn. Ikke for hver, tilsammen..
Men hvorfor?
Fordi da ville jeg få premien alle mødre higer etter..."vellykket og friskt barn", En premie som falmer hver gang barna antyder et host eller blir tørre i huden, for ikke å si får med seg et virus fra barnehagen.
Og hvis jeg tilfeldigvis skulle bli fortere slank av all ammingen som 'tærer deg ned på rekordtid' så ville det jo være en superbonus!
"Bryst er best, flasker er for tapere" var holdningen.
Ikke min, men den som ble hamret inn fra alt som fantes av helsepersonell. Og da jeg våget meg på å mose banan for min (GISP) tre måneder gamle baby, ja da fikk jeg en leksjon i ansvar og ernæring, fra helsesøster, for det VAR DA ALDELES IKKE NØDVENDIG før barnet var MINST seks måneder.
Morsmelkens helsebringende effekt er en gullstandard, en sannhet som INGEN skal plukke på. Og ikke så mange har gjort det, før i dag.
Og så kommer en MANN fra TRONDHEIM og viser at det kanskje er bare tull, at morsmelka ikke gir noen helseeffekt.
Du så det kanskje på Dagsrevyen i går? Eller har lest om det på forskning.no? Eller sa du din menig på et av de debattforumene som har glødet av for eller mot amming?
Faglig sett har mange ytret seg om morsmelka og effektene. Mange har forsket.
Og WHO har satt standarden for verden. 2, TO, år skal det ammes.
Men kan det være sånn at alt det man har trodd kan være feil?
Vi har sett medisinske sannheter falle før. Og hver gang har det handlet om enorme mengder forskning der man har latt enhver tvil komme fordommene tilgode, inntil tallenes tale blir så tydelig at man må bryne seg på fordommene i stedet.
Tenk litt på hvordan man har undersøkt effekten av amming. Gang etter gang har man spurt damer om de har ammet eller ikke, hvor lenge og mye. Og så har man delt kvinnene i to grupper. Ammere og ikke-ammere. Og så har man sjekket barna deres og funnet ut at de ammede er litegranne sunnere og smartere.
Dette er en bunnsolid statistisk sannhet.
Men er det en biologisk sannhet?
Hvem har spurt HVORFOR noen ammer mer eller mindre? Hvorfor noen sliter med å trykke ut de edle dråpene, mens andre svulmer tilsynelatende silikonisk, og renner over for et godt ord? Og kan det hende at årsaken til at de ammede barna har noen helsefordeler allerede er tilstede ved fødselen, før de har smakt en eneste pupp?
Det er dette området NTNUs professor Sven Carlsen har jobbet med.
I et drøyt tiår.
Ammeguru Gro Nylander avviste ham svært så arrogant både på Dagsrevyen og i Her og Nå. OG lurte på hvem han var som kunne komme og snakke om amming.
Hvorfor takker hun ikke for at flere bidrar til å belyse området barnehelse? At forskere søker sannheten bak statistikken?
Det er vel heller ikke utenkelig at barnas helse er ganske sterkt bestemt av de genene de har fått med seg, og det miljøet de har bodd i inne i magen i ni måneder?
Det er nettopp dette Carlsen har undersøkt. OG han har begynt med de som beviselig ikke klarer å amme, og nøstet derfra.
Svaret han kommer med er at det ikke er morsmelka som er den bestemmende matpakken, men heller morkaka. De som har en staut morkake full av energi, de klarer å omdanne alle de stoffene som skal omdannes, og lage den optimale maten for babyens utvikling. De som ikke har optimal funksjon i morkaka vil produsere mer testosteron, et ammehemmende middel, som både påvirker fosteret direkte, men også bryter ned brystvevet til mor og hindrer ammemulighetene etter fødselen.
Og kvaliteten på morsmelka som skal være så helsebringende er vel også avhengig av hva mor faktisk spiser og drikker?
Gro Nylander må gjerne jobbe for å fremme muligheten til å amme, og hjelp til de som ønsker og vil amme men sliter.
Men jammen er det mange som trenger å vite at det er greit å ikke kunne amme, det er en naturlig forklaring som ikke handler om vilje, og at erstatningen duger. (Fanatiske anti-Nestle-mennesker burde nå ha lært at det finnes flere produsenter av erstatning)...Og få opplæring i hvordan man skal gi barnet mat når puppen har snurpet seg sammen.
Modig er den som forteller keiseren at han ikke har klær på, men det er innmari flaut for keiseren og alle de som har hyllet hans antrekk..
onsdag 6. januar 2010
onsdag 16. desember 2009
Forby blyanter! De er satans sigaretter...
Inntil for noen måneder siden ville jeg brukt ord som 'elsker' og 'nyter' i samme setning som for eksempel 'marsipanbrød'. Nå har jeg riktignok kutta sterkt tilbake på forbruket av søte slikkerier, men lengselen kan nok komme.
Jeg vil gå så langt som å antyde at selve marsipanbrødet kan ha et tvetydig utseende som ikke bare minner om søtsaker av sorten som Nidar produserer. Det er ikke helt utenkelig å assosiere formen på et marsipanbrød med det mannlige lem, er det vel? Mulig jeg trekker det litt langt...men skulle jeg tenke overført betydning omkring dette lekre brødet, ja så kunne det hende tankene trakk i den retningen.
Og nå skal det ikke lenger selges i butikken. Det blir faktisk forbudt å selge marsipanpølser . Det er jo ikke akkurat sunt, det er så fett og søtt at det bare må stanses, og med tanke på de fete barna som ikke har godt av fristelsene ved kassa på butikken så kunne man kanskje forstå?
Men neida, det er ikke fordi det er usunt, eller at det plutselig viste seg å inneholde noe som enten er et slaggprodukt av oljeindustrien, slemme E-stoffer som egentlig er Lus, eller et resultat av barnearbeid.
Marsipanbrødet skal skjules for alles øyne av frykt for at det skal tenne røyklysten! Hadde det ikke vært sant så skulle jeg ledd meg skakk.
Den nye tobakksloven skal sørge for at alle tobakksvarer skal skjules i butikkene. Forbudet gjelder også imitasjoner av tobakksprodukter.
Narvesen på Byhaven i Trondheim er første gjeng ut. De skal skjule tobakken, mens sjokkisen forsvinner totalt.
Blyanter er satans sigaretter
Synes forøvrig blyanter og penner burde forbys før marsipanbrød, fullstendig fjernes fra skoler, eller i det minste skjules i bokhandelen, for tenk hva man kan risikere å tenke på.....det er rart noen ikke røyker så mange sigarettlignende verktøy vi har i skolen. Finnes det en korrelasjon mellom elever som skriver mye og røyking? Etter økt eksponering for sigarettformen mener jeg
..og hva med gulrøttene? Asparges? Stanselleri? Det vil bli en mager grønnsaksdisk fremover.Dagfinn Høybråten vil kanskje stille til valg på å kun tillate runde grønnsaker neste gang?
Og hva med snekkerne da? Tenk på alt verktøy som innehar den karakteristiske maskuline formen som noen assosierer mer med sigaretter enn jeg gjør...egentlig burde vi kanskje gjøre genetiske endringer av menneskeheten slik at vi ikke lenger hadde fingre...?
Så dumt er forslaget om å fjerne marsipanbrød fra butikkhyllene som et ledd i å begrense skadelige effekter av røyking.
Jeg vil gå så langt som å antyde at selve marsipanbrødet kan ha et tvetydig utseende som ikke bare minner om søtsaker av sorten som Nidar produserer. Det er ikke helt utenkelig å assosiere formen på et marsipanbrød med det mannlige lem, er det vel? Mulig jeg trekker det litt langt...men skulle jeg tenke overført betydning omkring dette lekre brødet, ja så kunne det hende tankene trakk i den retningen.
Og nå skal det ikke lenger selges i butikken. Det blir faktisk forbudt å selge marsipanpølser . Det er jo ikke akkurat sunt, det er så fett og søtt at det bare må stanses, og med tanke på de fete barna som ikke har godt av fristelsene ved kassa på butikken så kunne man kanskje forstå?
Men neida, det er ikke fordi det er usunt, eller at det plutselig viste seg å inneholde noe som enten er et slaggprodukt av oljeindustrien, slemme E-stoffer som egentlig er Lus, eller et resultat av barnearbeid.
Marsipanbrødet skal skjules for alles øyne av frykt for at det skal tenne røyklysten! Hadde det ikke vært sant så skulle jeg ledd meg skakk.
Den nye tobakksloven skal sørge for at alle tobakksvarer skal skjules i butikkene. Forbudet gjelder også imitasjoner av tobakksprodukter.
Narvesen på Byhaven i Trondheim er første gjeng ut. De skal skjule tobakken, mens sjokkisen forsvinner totalt.
Blyanter er satans sigaretter
Synes forøvrig blyanter og penner burde forbys før marsipanbrød, fullstendig fjernes fra skoler, eller i det minste skjules i bokhandelen, for tenk hva man kan risikere å tenke på.....det er rart noen ikke røyker så mange sigarettlignende verktøy vi har i skolen. Finnes det en korrelasjon mellom elever som skriver mye og røyking? Etter økt eksponering for sigarettformen mener jeg
..og hva med gulrøttene? Asparges? Stanselleri? Det vil bli en mager grønnsaksdisk fremover.Dagfinn Høybråten vil kanskje stille til valg på å kun tillate runde grønnsaker neste gang?
Og hva med snekkerne da? Tenk på alt verktøy som innehar den karakteristiske maskuline formen som noen assosierer mer med sigaretter enn jeg gjør...egentlig burde vi kanskje gjøre genetiske endringer av menneskeheten slik at vi ikke lenger hadde fingre...?
Så dumt er forslaget om å fjerne marsipanbrød fra butikkhyllene som et ledd i å begrense skadelige effekter av røyking.
tirsdag 8. desember 2009
grønn julekalender får barna til å se rødt..
Skikkelig flink mor har vridd samtlige fire hjerneceller, og stjålet uhemmet fra grønn hverdags nettsider, for å sette sammen DEN OPTIMALE JULEKALENDEREN. Aktivitetstid med familien HVER dag frem til jul. Barn sier jo alltid i undersøkelser at det er mer tid med foreldrene de ønsker seg mest (note to self: sjekk disse forskningsrapportene grundig, må være juks), men når det kommer til stykket så er denne tiden med familien muligens noe av det mest irritasjonfremmende vi har skapt her hjemme. Sånn fugerer det:
Hver dag finner de små en lapp i nissens lille pose. Ikke en gullapp med håndskrft, neida, her har vi planlagt, skrevet pent og lettlest på pc'n og til og med fått med litt clip-art. Faktisk fantes det til og med en clip-art med 'lager pepperkakehus'.
Så langt har vi matet fugler, hatt juleverksted, bakt kokosmakroner, julebrød og pepperkakehus, lest julehistorier med kaker og kakao, og spilt spill.
Det burde jo egentlig kvalifisere til nominasjon i kategorien 'årets mest politisk korrekte foreldre', rett i nærheten av de som leverer barna fra sykkelvogn selv midtvinters.
Realiteten er noe mer i nærheten av å kvalifisere for gjentatte besøk av Supernanny.
Det begynner ved frokosten når 2åringen og 9åringen krangler om hvem som skal få åpne kalenderen. Burde jo ha forutsett dette, men trodde ærlig talt det skulle gå greit å la 2åringen hente papirlappen og la 9åringen lese, helt i tråd med hva de egner seg til. Men dengang ei. Gråt og tenners gnissel.
Så over til Linus i svingen-kalenderen, som riktignok bare har bilder, men likevel klarer å skape like stort sinne. 2åringen har muligens ikke helt fattet konseptet med 'en hver dag', og sjekke tallet først. Det har derimot 9åringen, og hun synes IKKE det er noe særlig når FEIL dag blir åpnet, særlig ikke når det åpnes flere dager i slengen før mamman rekker å gripe inn.
Noe av skaden er ordnet med teip.
Så har selvsagt 9åringen, som ellers går på byens mest politisk korrekte og ressurssterke skole, oppdaget at de andre barna i klassen IKKE har aktivitetskalender. De har sjokolade eller gaver, kanskje til og med begge deler. Ingen 'selvhogst av juletre' eller 'kanefart' i de kalendrene nei. Og det er visstnok urettferdig.
Så da er det etablert. Jeg kunne kommet unna julekalenderen med en pose Nidar, men neida, jeg MÅTTE utføre daglig masochistisk familiesamvær der lese- og spillkvelden avsluttes med 'mamma, hvis jeg er oppi senga før 9, får jeg lesing da?'
Nei tenk kjære lille venn, du FÅR faktisk ikke lesing da, for da skal mamma ha egoistisk egentid UTEN å være hyggelig mot noen som helst, vente et drøyt kvarter på at 2åringen skal prikke inn do-erfaring, si 'vær så snill å slippe mamma forbi' i hver eneste døråpning for så å vente i noen laaange sekunder på å bli sluppet gjennom. Jeg skal ikke smøre skiver, etterfylle pålegg når pølse er mer spennende enn brød, lage nok en kopp med kakao, eller rydde frem og tilbake malesaker, plastelina, perling, tegnesaker, hobbysaker eller dukker, legge ferdig alle puslespillene for å sikre at brikkene er på plass, eller sortere mummi-deler fra Kitty-deler.
Jeg skal syte i blogg.
Og så skal jeg lete frem lappen til morgendagens kalender som er 'Jul i Prøysenland' mens jeg tenker at jeg ville fått ca 12 år med Kalenderposer fra Nidar for billettprisen for morgendagens aktivitet. + tid til juleshopping og sånt.
Ungene bør f*** huske dette når de blir store og se tilbake på dette som 'barndommens deilige juleforberedelser'. Noen flere runder med syting og krangling nå, så blir 'selvhogst' glatt byttet ut med 'innkjøp av tre i plast'.
Hver dag finner de små en lapp i nissens lille pose. Ikke en gullapp med håndskrft, neida, her har vi planlagt, skrevet pent og lettlest på pc'n og til og med fått med litt clip-art. Faktisk fantes det til og med en clip-art med 'lager pepperkakehus'.
Så langt har vi matet fugler, hatt juleverksted, bakt kokosmakroner, julebrød og pepperkakehus, lest julehistorier med kaker og kakao, og spilt spill.
Det burde jo egentlig kvalifisere til nominasjon i kategorien 'årets mest politisk korrekte foreldre', rett i nærheten av de som leverer barna fra sykkelvogn selv midtvinters.
Realiteten er noe mer i nærheten av å kvalifisere for gjentatte besøk av Supernanny.
Det begynner ved frokosten når 2åringen og 9åringen krangler om hvem som skal få åpne kalenderen. Burde jo ha forutsett dette, men trodde ærlig talt det skulle gå greit å la 2åringen hente papirlappen og la 9åringen lese, helt i tråd med hva de egner seg til. Men dengang ei. Gråt og tenners gnissel.
Så over til Linus i svingen-kalenderen, som riktignok bare har bilder, men likevel klarer å skape like stort sinne. 2åringen har muligens ikke helt fattet konseptet med 'en hver dag', og sjekke tallet først. Det har derimot 9åringen, og hun synes IKKE det er noe særlig når FEIL dag blir åpnet, særlig ikke når det åpnes flere dager i slengen før mamman rekker å gripe inn.
Noe av skaden er ordnet med teip.
Så har selvsagt 9åringen, som ellers går på byens mest politisk korrekte og ressurssterke skole, oppdaget at de andre barna i klassen IKKE har aktivitetskalender. De har sjokolade eller gaver, kanskje til og med begge deler. Ingen 'selvhogst av juletre' eller 'kanefart' i de kalendrene nei. Og det er visstnok urettferdig.
Så da er det etablert. Jeg kunne kommet unna julekalenderen med en pose Nidar, men neida, jeg MÅTTE utføre daglig masochistisk familiesamvær der lese- og spillkvelden avsluttes med 'mamma, hvis jeg er oppi senga før 9, får jeg lesing da?'
Nei tenk kjære lille venn, du FÅR faktisk ikke lesing da, for da skal mamma ha egoistisk egentid UTEN å være hyggelig mot noen som helst, vente et drøyt kvarter på at 2åringen skal prikke inn do-erfaring, si 'vær så snill å slippe mamma forbi' i hver eneste døråpning for så å vente i noen laaange sekunder på å bli sluppet gjennom. Jeg skal ikke smøre skiver, etterfylle pålegg når pølse er mer spennende enn brød, lage nok en kopp med kakao, eller rydde frem og tilbake malesaker, plastelina, perling, tegnesaker, hobbysaker eller dukker, legge ferdig alle puslespillene for å sikre at brikkene er på plass, eller sortere mummi-deler fra Kitty-deler.
Jeg skal syte i blogg.
Og så skal jeg lete frem lappen til morgendagens kalender som er 'Jul i Prøysenland' mens jeg tenker at jeg ville fått ca 12 år med Kalenderposer fra Nidar for billettprisen for morgendagens aktivitet. + tid til juleshopping og sånt.
Ungene bør f*** huske dette når de blir store og se tilbake på dette som 'barndommens deilige juleforberedelser'. Noen flere runder med syting og krangling nå, så blir 'selvhogst' glatt byttet ut med 'innkjøp av tre i plast'.
mandag 7. desember 2009
Topp 10 blogger - 2009
Smiger kan få hvem som helst til å jobbe gratis.
Derfor måtte jeg jo ofre meg når denne kom:
Du er altså invitert fordi du representerer en blogg som er blant landets beste Ehem..
Jeg skal bare si hvilke ti blogger jeg synes er best, nominere til juryen i Tordenbloggen 2009. Det virket i utgangspunktet ganske enkelt, men nå som jeg faktisk skal rangere hele 10 blogger blant ufattelig mange, ja da blir jeg litt spak.
Bare tulla: jeg begynner med det jeg vil karakterisere som noen gode nykommere.
På en hyggelig 10 plass: Merethe Ranums 'Vett og uvett',
En menneskelig blanding av juss, politikk og bondevett som er iferd med å bli et knippe lesevennlige kommentarer. Stå på Merethe, en god begynnelse.
På en godkjent 9 plass: Politihistorier
Polititabber og hverdagsliv i skjønn lunefull forening.
Vi klemmer inn en forsker på 8 plass:
Martin Ystenes er mer enn gjennomsnittlig smart, og kanskje mer enn gjennomsnittlig opptatt av å påpeke feil. Han holder journalister på tå hev, og skulle de omgås lettvint med vitenskap (tja..en del annet også), så henges de ut i Sprøytvarsleren.
Så til moroseksjonen.
Det er noen jenter som klarer det gutter ikke kan. Gjøre to ting samtidig. Leve OG observere - for så å huske alt, og så dele det.
På en aldeles velfortjent 7 plass:
Makeløse Frøken makeløs.Avslappende om livet lissom..
En prinsesskrone verdig på 6 plass:
En helt ubrukelig blogg er en jentegreie som redefinerer begrepet 'stream of consciousness' og drysser glitter over det i samme slengen. Språkrådet og andre norsklærere river seg vel i håret i møte med denne fremtidige forfatterinnen. Bare vent. Ekstremnarcissisisme med bipolar grammatikk kommer nok innbundet etterhvert.
I øverste halvdel av lista finner vi de som kombinerer innsikt, sarkasme og tendenser til politisk avantgardisme. De kommenterer nyhetsbildet, og er en del av det: setter da sannelig også dagsorden en gang iblant. Og uten disse ville både landsmøter og sosiale medier kommet mye kortere her til lands.
For balansens skyld må jeg vel begynne litt forsiktig, med geografisk og politisk variasjon inn på femte, med tanke på Oslodominansen til pallplassene som kommer etterpå.
Fylkesblogger, unskyld, ordfører, Tore O('bama) Sandvik har etter sigende et sosialdemokratisk skråblikk fra Trøndelag. Han holder oss blå oppdatert på amerikansk lokalpolitikk og det norske sosialdemokratiets indre stridigheter. Den enkleste måten å late som man er oppdatert på rødgrønn 'fortreffelighet' i hjembyen er å gløtte innom Tore.
Så til pallen.
Delt bronse går til to som er så iherdige at de nærmest tvinger seg inn i leselista mi selv når jeg egentlig bare er ute etter blass underholdning. Hvem andre enn Knut Johannesen Vox populi og
Per Åge Pleym Christensen aka Liberaleren
Skinnende sølv til dama som alltid har vært gullbloggeren i dette land: Heidi Nordby Lunde... Hæ? ikke hørt om henne? Men Vampus kjenner alle...Hadde hun ikke skaffet seg kjæreste så hadde hun strålt på toppen av pallen, men nyforelskelse har nok latt bloggen støve ned en anelse. Likevel, mitt største forbilde i denne sfæren.
Den helt klart skarpeste blyanten er nok i hånden til Jan Arild Snoen.
I et land der begrepet kritisk blikk assosieres med venninners hevede øyenbryn hvis man velger feil kjole til nyttårsfesten, er Snoens blyant helt klart H4, hardt bly. Helt siden han rådga unge liberalere på jakt etter skikkelig litteratur tidlig på nittitallet, har denne mannen vært det nærmeste man kan komme en 'leder' for individualistisk orienterte tenkere i dette landet. Gull.
Del ut medaljene!
Derfor måtte jeg jo ofre meg når denne kom:
Du er altså invitert fordi du representerer en blogg som er blant landets beste Ehem..
Jeg skal bare si hvilke ti blogger jeg synes er best, nominere til juryen i Tordenbloggen 2009. Det virket i utgangspunktet ganske enkelt, men nå som jeg faktisk skal rangere hele 10 blogger blant ufattelig mange, ja da blir jeg litt spak.
Bare tulla: jeg begynner med det jeg vil karakterisere som noen gode nykommere.
På en hyggelig 10 plass: Merethe Ranums 'Vett og uvett',
En menneskelig blanding av juss, politikk og bondevett som er iferd med å bli et knippe lesevennlige kommentarer. Stå på Merethe, en god begynnelse.
På en godkjent 9 plass: Politihistorier
Polititabber og hverdagsliv i skjønn lunefull forening.
Vi klemmer inn en forsker på 8 plass:
Martin Ystenes er mer enn gjennomsnittlig smart, og kanskje mer enn gjennomsnittlig opptatt av å påpeke feil. Han holder journalister på tå hev, og skulle de omgås lettvint med vitenskap (tja..en del annet også), så henges de ut i Sprøytvarsleren.
Så til moroseksjonen.
Det er noen jenter som klarer det gutter ikke kan. Gjøre to ting samtidig. Leve OG observere - for så å huske alt, og så dele det.
På en aldeles velfortjent 7 plass:
Makeløse Frøken makeløs.Avslappende om livet lissom..
En prinsesskrone verdig på 6 plass:
En helt ubrukelig blogg er en jentegreie som redefinerer begrepet 'stream of consciousness' og drysser glitter over det i samme slengen. Språkrådet og andre norsklærere river seg vel i håret i møte med denne fremtidige forfatterinnen. Bare vent. Ekstremnarcissisisme med bipolar grammatikk kommer nok innbundet etterhvert.
I øverste halvdel av lista finner vi de som kombinerer innsikt, sarkasme og tendenser til politisk avantgardisme. De kommenterer nyhetsbildet, og er en del av det: setter da sannelig også dagsorden en gang iblant. Og uten disse ville både landsmøter og sosiale medier kommet mye kortere her til lands.
For balansens skyld må jeg vel begynne litt forsiktig, med geografisk og politisk variasjon inn på femte, med tanke på Oslodominansen til pallplassene som kommer etterpå.
Fylkesblogger, unskyld, ordfører, Tore O('bama) Sandvik har etter sigende et sosialdemokratisk skråblikk fra Trøndelag. Han holder oss blå oppdatert på amerikansk lokalpolitikk og det norske sosialdemokratiets indre stridigheter. Den enkleste måten å late som man er oppdatert på rødgrønn 'fortreffelighet' i hjembyen er å gløtte innom Tore.
Så til pallen.
Delt bronse går til to som er så iherdige at de nærmest tvinger seg inn i leselista mi selv når jeg egentlig bare er ute etter blass underholdning. Hvem andre enn Knut Johannesen Vox populi og
Per Åge Pleym Christensen aka Liberaleren
Skinnende sølv til dama som alltid har vært gullbloggeren i dette land: Heidi Nordby Lunde... Hæ? ikke hørt om henne? Men Vampus kjenner alle...Hadde hun ikke skaffet seg kjæreste så hadde hun strålt på toppen av pallen, men nyforelskelse har nok latt bloggen støve ned en anelse. Likevel, mitt største forbilde i denne sfæren.
Den helt klart skarpeste blyanten er nok i hånden til Jan Arild Snoen.
I et land der begrepet kritisk blikk assosieres med venninners hevede øyenbryn hvis man velger feil kjole til nyttårsfesten, er Snoens blyant helt klart H4, hardt bly. Helt siden han rådga unge liberalere på jakt etter skikkelig litteratur tidlig på nittitallet, har denne mannen vært det nærmeste man kan komme en 'leder' for individualistisk orienterte tenkere i dette landet. Gull.
Del ut medaljene!
fredag 13. november 2009
H1N1 og bivirkninger av vaksineavtalen
Bukken og havresekken?
Statens Legemiddelverk holder styr på bivirkninger av svineinfluensaen.
Blant annet kan vi lese dette på nettsidene deres:
I Norge har myndighetene oppfordret helsepersonell til ikke å melde kjente og lite alvorlige bivirkninger. Vi gjør oppmerksom på at en bivirkningsmelding ikke nødvendigvis betyr at det er en sammenheng mellom reaksjonene og vaksinen, men den som rapporterer mistenker at det kan være en sammenheng. Reaksjonen kan være en hendelse som tilfeldigvis faller sammen med vaksineringen(min uthevelse).
De bivirkningene som ER meldt inn kan du lese om i rapporten deres
Så tenker jeg;
staten registrerer bivirkningene av vaksinen de selv har kjøpt og anbefalt. De bestemmer selv hva de vil registrere og si har sammenheng med vaksineringen.
Staten har også sagt fra seg muligheten for å søke erstatning for feilvirkning av vaksinen slik at vaksineprodusenten går fri om noe skulle hende, og staten må betale eventuelle erstatningskrav som får medhold.
Hmmm...bukken og havresekken?
Statens Legemiddelverk holder styr på bivirkninger av svineinfluensaen.
Blant annet kan vi lese dette på nettsidene deres:
I Norge har myndighetene oppfordret helsepersonell til ikke å melde kjente og lite alvorlige bivirkninger. Vi gjør oppmerksom på at en bivirkningsmelding ikke nødvendigvis betyr at det er en sammenheng mellom reaksjonene og vaksinen, men den som rapporterer mistenker at det kan være en sammenheng. Reaksjonen kan være en hendelse som tilfeldigvis faller sammen med vaksineringen(min uthevelse).
De bivirkningene som ER meldt inn kan du lese om i rapporten deres
Så tenker jeg;
staten registrerer bivirkningene av vaksinen de selv har kjøpt og anbefalt. De bestemmer selv hva de vil registrere og si har sammenheng med vaksineringen.
Staten har også sagt fra seg muligheten for å søke erstatning for feilvirkning av vaksinen slik at vaksineprodusenten går fri om noe skulle hende, og staten må betale eventuelle erstatningskrav som får medhold.
Hmmm...bukken og havresekken?
Misbruk av politifolk?
Staten er en luring.
Dette er et eksempel på å interessant flytting av penger. Det er også en sak om å ikke verdsette erfaring og kompetanse.
De fleste vet at jeg er velsignet med en relativt hjemmeværende eks-politi. Politifolk kan jo slutte mens de enda er ungdommer, og motta pensjon lenge før de er synlig middelaldrende.
Mange av disse føler at de har flere gode år igjen i arbeidslivet, og kan ikke se for seg å sitte i en gyngestol på mange tiår enda.
En hel bøling av disse har begynt å jobbe på steder som f.eks Direktoratet for Naturforvaltning (DN). DN er et statlig foretak. I dag er den en 10-12 eks-politifolk som jobber der til en lønn som er å sammenligne med de sommerhjelpers inntekt, eller omtrent en gjennomsnittlig timelønn for en bussjåfør.
Så stiller jeg spørsmålet.
Når disse mottar pensjon fra staten, og så jobber for staten med en begrenset lønn, og etter toleransegrensen på 15 tusen (!) så avkortes pensjonen krone for krone. Er dette da misbruk av høyt kvalifisert arbeidskraft? De jobber jo faktisk gratis for staten etter de har tjent opptil toleransegrensen?
DN kan altså i ytterste konsekvens få utført et helt årsverk for 15 tusen? Resten er den gratisinnsatsen pensjonerte politifolk yter, på ren interesse for jobben. Staten er heldig som har så greie arbeidstagere..
Altså; istedet for statslønn får de pensjon som er 66% av politilønna eller deromkring. Så får de inntil 15.000 i tillegg som makslønn fra annen statslig virksomhet der de jobber etter pensjonsgrensa. Det er en fin måte å spare statlige lønnspenger på, for om de hadde byttet jobb istedet for å pensjonere seg...ja da ville lønna vært en annen.
Kanskje staten spekulerer i å ansette pensjonerte politifolk for å slippe unna med en middels pensjon i bytte mot kompetent arbeidskraft? For å være tydelig: hvis ikke politifolkene hadde gjort jobben med pensjon (+litt) som inntekt, ville noen andre måttet utføre den samme jobben, og staten måtte betale BÅDE politipensjon OG full lønn til en annen arbeidstager.
Så kan man si at politifolkene aldri burde sluttet mens de enda er i 50-årene, men det er en helt annen sak. Slik jeg ser det er det nåværende systemet misbruk av kompetanse og arbeidskraft. Klart politiet burde brukt noen år på gradvis nedtrapping til pensjon, kanskje til fylte 65?, og brukt årene på kompetanseoverføring til de yngre uniformerte; det ville vært å benytte seg av akkumulert erfaring på titalls år i samme yrke.
Politifolkene ser gjerne for seg å jobbe et år eller to etter de har sluttet i politiet. Ofte trives de godt og blir i kanskje ti år, slik en av de lokale avgåtte avdelingssjefene fra Trondheimspolitiet har gjort. Ti år i Direktoratet for Naturforvaltning. Med pensjon + litt i lønn. Lurer på hvor mye staten egentlig sparer på menneskers behov for nettverk, sosialt samkvem og noe å henge fingrene i, som ikke valgte å bytte jobb FØR de ble definert som pensjonist.
Dette er et eksempel på å interessant flytting av penger. Det er også en sak om å ikke verdsette erfaring og kompetanse.
De fleste vet at jeg er velsignet med en relativt hjemmeværende eks-politi. Politifolk kan jo slutte mens de enda er ungdommer, og motta pensjon lenge før de er synlig middelaldrende.
Mange av disse føler at de har flere gode år igjen i arbeidslivet, og kan ikke se for seg å sitte i en gyngestol på mange tiår enda.
En hel bøling av disse har begynt å jobbe på steder som f.eks Direktoratet for Naturforvaltning (DN). DN er et statlig foretak. I dag er den en 10-12 eks-politifolk som jobber der til en lønn som er å sammenligne med de sommerhjelpers inntekt, eller omtrent en gjennomsnittlig timelønn for en bussjåfør.
Så stiller jeg spørsmålet.
Når disse mottar pensjon fra staten, og så jobber for staten med en begrenset lønn, og etter toleransegrensen på 15 tusen (!) så avkortes pensjonen krone for krone. Er dette da misbruk av høyt kvalifisert arbeidskraft? De jobber jo faktisk gratis for staten etter de har tjent opptil toleransegrensen?
DN kan altså i ytterste konsekvens få utført et helt årsverk for 15 tusen? Resten er den gratisinnsatsen pensjonerte politifolk yter, på ren interesse for jobben. Staten er heldig som har så greie arbeidstagere..
Altså; istedet for statslønn får de pensjon som er 66% av politilønna eller deromkring. Så får de inntil 15.000 i tillegg som makslønn fra annen statslig virksomhet der de jobber etter pensjonsgrensa. Det er en fin måte å spare statlige lønnspenger på, for om de hadde byttet jobb istedet for å pensjonere seg...ja da ville lønna vært en annen.
Kanskje staten spekulerer i å ansette pensjonerte politifolk for å slippe unna med en middels pensjon i bytte mot kompetent arbeidskraft? For å være tydelig: hvis ikke politifolkene hadde gjort jobben med pensjon (+litt) som inntekt, ville noen andre måttet utføre den samme jobben, og staten måtte betale BÅDE politipensjon OG full lønn til en annen arbeidstager.
Så kan man si at politifolkene aldri burde sluttet mens de enda er i 50-årene, men det er en helt annen sak. Slik jeg ser det er det nåværende systemet misbruk av kompetanse og arbeidskraft. Klart politiet burde brukt noen år på gradvis nedtrapping til pensjon, kanskje til fylte 65?, og brukt årene på kompetanseoverføring til de yngre uniformerte; det ville vært å benytte seg av akkumulert erfaring på titalls år i samme yrke.
Politifolkene ser gjerne for seg å jobbe et år eller to etter de har sluttet i politiet. Ofte trives de godt og blir i kanskje ti år, slik en av de lokale avgåtte avdelingssjefene fra Trondheimspolitiet har gjort. Ti år i Direktoratet for Naturforvaltning. Med pensjon + litt i lønn. Lurer på hvor mye staten egentlig sparer på menneskers behov for nettverk, sosialt samkvem og noe å henge fingrene i, som ikke valgte å bytte jobb FØR de ble definert som pensjonist.
mandag 9. november 2009
historiebøker i produksjon
I kveld faller muren igjen.
For 20 år siden var jeg en vanlig gymnaselev som sammen med alle de andre i kullet mitt gikk og ventet på at årets samfunnsfag og historiebøker skulle komme ut av trykken.
Stadige forsinkelser og nye forklaringer om oppdateringer gjorde at høsten 89 forløp uten de nye bøkene. Det skjedde så mye i verden, glasnost og sånt. Vi var så unge, og eneste innsikt i østblokken var 'østtyske metoder' i tyskundervisningen, og andre mytiske fortellinger. Men klimaet var i forandring.
Vi diskuterte om Jeltsin noen gang ville utkonkurrere Gorbatsjov. Vi var på klassetur til Island og så symbolske rester etter toppmøtet mellom Reagan og Gorbie. Vi hørte Gorky Park, og merket at kald krig kunne ta slutt.
Så skjedde det. Muren. Sånn helt i hippieånd, fredelig og jublende. De tøffeste blant oss reiste ned for å føle på stemningen og rive sin bit av muren, vi andre elsket Pink Floyds markering.
Noen uker senere kom bøkene, med bilder av murens fall og den første versjonen av historien. Jeg angrer meg for at jeg solgte dem et år senere.
I kveld skal stemningen gjenoppleves, med tykk klump i halsen.
For 20 år siden var jeg en vanlig gymnaselev som sammen med alle de andre i kullet mitt gikk og ventet på at årets samfunnsfag og historiebøker skulle komme ut av trykken.
Stadige forsinkelser og nye forklaringer om oppdateringer gjorde at høsten 89 forløp uten de nye bøkene. Det skjedde så mye i verden, glasnost og sånt. Vi var så unge, og eneste innsikt i østblokken var 'østtyske metoder' i tyskundervisningen, og andre mytiske fortellinger. Men klimaet var i forandring.
Vi diskuterte om Jeltsin noen gang ville utkonkurrere Gorbatsjov. Vi var på klassetur til Island og så symbolske rester etter toppmøtet mellom Reagan og Gorbie. Vi hørte Gorky Park, og merket at kald krig kunne ta slutt.
Så skjedde det. Muren. Sånn helt i hippieånd, fredelig og jublende. De tøffeste blant oss reiste ned for å føle på stemningen og rive sin bit av muren, vi andre elsket Pink Floyds markering.
Noen uker senere kom bøkene, med bilder av murens fall og den første versjonen av historien. Jeg angrer meg for at jeg solgte dem et år senere.
I kveld skal stemningen gjenoppleves, med tykk klump i halsen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
